Avdragsfrihet betyr at du i en bestemt periode kun betaler renter på lånet ditt, uten å betale ned på selve gjelden. Det er altså en pause fra avdragene, ikke fra rentene.
Dette er aktuelt for deg som trenger litt ekstra rom i budsjettet, for eksempel ved samlivsbrudd, arbeidsledighet eller andre uforutsette hendelser. Avdragsfrihet er mest brukt på boliglån, men kan også gjelde billån og i noen tilfeller forbrukslån.
Et vanlig lån består av to deler: renter og avdrag. Rentene er det du betaler for å låne pengene, mens avdraget er det du betaler ned på selve lånebeløpet.
Når du har avdragsfrihet, betaler du bare rentedelen. Det betyr at det månedlige beløpet du betaler til banken blir lavere, men du betaler ikke ned noe på gjelden.
Resultatet er at du skylder like mye etter den avdragsfrie perioden som da du startet. Når avdragsfrihet opphører, må du betale høyere månedlige avdrag for å ta igjen det tapte, med mindre du forlenger nedbetalingstiden.
Utlånsforskriften setter rammene for når banker kan innvilge avdragsfrihet. Reglene varierer avhengig av hvilken type lån du har og hvor høy belåningsgraden er.
Boliglån med belåningsgrad under 60 %: Du kan søke om avdragsfrihet i inntil 5 år. De fleste banker innvilger dette uten store problemer så lenge du har god nok sikkerhet i boligen.
Boliglån med belåningsgrad over 60 %: Her er reglene strengere. Banker kan gi avdragsfrihet i inntil 6 måneder, men kun i særskilte tilfeller som sykdom, samlivsbrudd eller arbeidsledighet.
Belåningsgrad over 85 %: Det er svært vanskelig å få innvilget avdragsfrihet. Bankene har lite handlingsrom her.
Forbrukslån: Utlånsforskriften krever månedlig nedbetaling av alle forbrukslån, med full nedbetaling innen 5 år. Avdragsfrihet på forbrukslån er i utgangspunktet ikke tillatt, men banken kan gjøre unntak hvis du får betalingsproblemer etter at lånet er tatt opp.
Belåningsgrad er forholdet mellom lånebeløpet og boligens markedsverdi. Har du et boliglån på 2 millioner kroner og boligen er verdt 4 millioner, er belåningsgraden 50 %. Jo lavere belåningsgrad, jo enklere er det å få avdragsfrihet.
Avdragsfrihet er ikke gratis. Du sparer penger på kort sikt, men betaler mer totalt over lånets levetid. Her er et eksempel:
Boliglån: 2 000 000 kr, 20 år gjenstående, rente 5 %
Uten avdragsfrihet betaler du ca. 13 200 kr per måned (renter + avdrag). Med avdragsfrihet betaler du ca. 8 300 kr per måned (kun renter). Du sparer altså rundt 4 900 kr i måneden.
Men for 6 måneder med avdragsfrihet betaler du ca. 25 000 kr ekstra i renter over lånets levetid, fordi du ikke har betalt ned på hovedstolen i den perioden.
Noen banker tar også et gebyr for å behandle søknaden om avdragsfrihet. KLP tar for eksempel 500 kr.
Boliglån: Her er avdragsfrihet mest vanlig. De fleste norske banker tilbyr det, og med belåningsgrad under 60 % kan du få opptil 5 år. Du søker via nettbanken eller ved å kontakte banken din direkte.
Billån: Enkelte banker og finansieringsselskaper tilbyr avdragsfrihet på billån. Nordea Finance tilbyr for eksempel avdragsfrie måneder. Vilkårene varierer, så sjekk med din långiver.
Forbrukslån: Som hovedregel kan du ikke få avdragsfrihet på forbrukslån. Forskriften krever månedlig nedbetaling. Unntaket er hvis du får betalingsproblemer etter at du tok opp lånet, da kan banken i samråd med deg vurdere midlertidig lettelse.
Avdragsfrihet gir mening i noen situasjoner, men det er ikke alltid det smarteste valget.
Kan være lurt når:
Er sjelden lurt når:
Har du gjeldsproblemer, kan det være bedre å se på refinansiering eller å snakke med banken om å forlenge nedbetalingstiden.
Prosessen er enkel hos de fleste banker:
Hos noen banker, som SpareBank 1, kan du søke direkte i appen. Andre banker krever at du sender en melding via "Skriv til oss"-funksjonen, spesielt hvis du ønsker mer enn 6 måneder.
Banken vurderer søknaden basert på belåningsgrad, din økonomiske situasjon og årsaken til at du søker. De fleste får svar i løpet av noen dager.
Før du søker om avdragsfrihet, kan det lønne seg å vurdere andre løsninger:
Forlenge nedbetalingstiden: Spør banken om å strekke lånet over flere år. Det gir lavere månedlige avdrag uten at du stopper nedbetalingen helt. Boliglån kan typisk forlenges opp til 30 år.
Refinansiering: Samle dyr gjeld til et billigere lån. Hvis du har forbrukslån med høy rente ved siden av boliglånet, kan refinansiering gi lavere totalkostnader.
Kutt i budsjettet: Se gjennom faste utgifter som abonnementer, forsikringer og strømavtaler. Små endringer kan gi overraskende mye rom i budsjettet. Du kan bruke vår guide til å spare penger for konkrete tips.
Hvor lenge kan jeg ha avdragsfrihet?
Det avhenger av belåningsgraden. Med belåningsgrad under 60 % kan du få avdragsfrihet i opptil 5 år. Med belåningsgrad over 60 % er grensen normalt 6 måneder, og kun i særskilte tilfeller.
Kan banken nekte avdragsfrihet?Ja. Banken vurderer søknaden individuelt basert på belåningsgrad, din økonomiske situasjon og årsaken til søknaden. Hvis belåningsgraden er over 85 % eller banken mener det ikke er forsvarlig, kan de avslå.
Hva betyr avdragsfritt lån?Et avdragsfritt lån betyr at du i en periode kun betaler renter og ikke avdrag. Du betaler altså ikke ned på selve gjelden i den perioden. Lånebeløpet forblir det samme, og du må betale høyere avdrag etterpå for å kompensere.
Kan man få avdragsfrihet på forbrukslån?I utgangspunktet nei. Utlånsforskriften krever månedlig nedbetaling av forbrukslån innen 5 år. Men hvis du får betalingsproblemer etter at lånet er tatt opp, for eksempel ved sykdom eller arbeidsledighet, kan banken vurdere midlertidig avdragsfrihet.
Koster det noe å søke om avdragsfrihet?Noen banker tar et behandlingsgebyr. KLP tar for eksempel 500 kr. Andre banker tilbyr det uten ekstra kostnad. Sjekk med din bank hva som gjelder for deg.
Vi følger Del din ekspertise og hjelp andre med å ta bedre økonomiske beslutninger.
Vær den første til å dele dine tanker.
Å sammenligne finansielle produkter tar minutter, men kan spare deg for tusener.
Sammenlign produkter