Terminbeløpet på boliglånet ditt kan faktisk bli lavere selv om rentene skulle øke. Privatpersoner i Norge skylder tilsammen over 3400 milliarder norske kroner.
I gjennomsnitt utgjør gjelden mer enn to ganger disponibel inntekt. Dette er veldig høyt sammenlignet med andre land.
Boliglån i Norge utgjør største delen av gjelden, men forbrukslån har økt kraftig de siste årene.
Sammenlign lån
Det beste måten å få den laveste renten er å sammenligne lånene først. Vi har gjort det enkelt for deg og samlet bankene. Du kan enkelt sammenligne lånetilbudene og velge det beste her.
Slik får du lavere rente
Forutsetninger for at du kan bruke tipsene:
Du som låntaker har et ordinært boliglån på tre millioner kroner innenfor 85 prosent av taksten på boligen. Du har en rente på 2,75 prosent. Du nedbetaler lånet månedlig over 20 år som et serielån.
Terminbeløpet vil ligge på 19 217 kr.
Sånn kan du gjøre det:
- De første to punktene på listen vil føre til en rentereduksjon på 0,25 prosent, som gjør at det nye terminbeløpet kommer på 18 067 kr.
1. Få en ny verdivurdering
Hvis det er flere år siden du kjøpte boligen din kan du få en ny verdivurdering. De siste årene har boligprisene på markedet økt. Det betyr også at det er en sjanse for at boligen din har økt i verdi.
Bankene vil sikre seg at du er i stand til å betjene lånet ditt og er kredittverdig. Hvis boligen din har økt i verdi vil det være større sikkerhet for banken. Dette kan også føre til at banken er villig til å gi deg en lavere rente.
Det er mange boligmeglere som er villig til å gi deg en vurdering av leiligheten din gratis. Banken benytter seg noen ganger av en database over prisene på boligmarkedet som kan føre til at de justerer opp prisen for deg, uten en verdivurdering.
Du vil mest sannsynlig få innvilget en lavere rente hvis det viser seg at verdien på boligen din er høyere enn det den opprinnelig var. Et alternativ kan være at banken vil slette topplånet og legger hele lånet inn i et lån for deg.
Uansett vil du kunne spare på å få en ny verdivurdering, og forhåpentlig er den verdt mer i dag.
2. Unngå et trappetrinn lån
Det kan være at boligens verdi ikke har økt, men du burde allikevel ikke akseptere en høy rente selv om du har et lån på 85 prosent av taksten på boligen. Det er ikke uvanlig at bankene har en høyere rente på beløpet som ligger mellom 75-85 prosent.
Når banken på denne måten har en høyere rente på den øvre delen av lånet kalles det gjerne for trappetrinn lån. Dette er ikke noe alle bankene opererer med, men det er verdt å finne ut av for deg som låntaker.
Noen har også et såkalt «førstehjemslån», og da kan du ofte få presset ned renten hos bankene selv om du låner det du maksimalt kan.
I disse tilfellene vil det være en god idé å sende ut lånet til forskjellige banker og se hvem som er villig til å strekke seg lengst på renten, uansett om du har et veldig stort lån.
Noen foreninger har også medlemsavtaler som kan føre til lavere renter hos noen banker. Derfor bør du også opplyse om du er medlem av en fagforening eller interesseorganisasjon.
3. Du kan forhandle!
Det er ingen grunn til å ta til takke med 2,5 prosent hvis du kan presse den helt ned på 2,25 prosent. Ofte kan det være forskjell på hvor høy rente bankene tilbyr til forskjellige kundegrupper.
Noen banker prioriterer enkelte programkunder, og noen fokuserer mest på de yngre kundene.
Eksempelvis kan du spare 7500 kroner i rentekostnader før skatt, hvis du senker renten med 0,25 prosentpoeng med et lån på 3 millioner kroner. Og det er en besparelse du gjør hvert år, som vil si at du kan spare hele 150 000 kroner over 20 år!
4. Skal du velge annuitetslån eller serielån?
Det er mange som mener at serielån er det beste valget når du skal betjene et lån. Dette er fordi at du betaler mye høyere avdrag i starten av nedbetalingsperioden enn med et annuitetslån som har faste terminbeløp fra start.
På sikt betaler du mindre renter med et serielån fordi at nedbetalingen skjer raskere. Selv om du totalt sett betaler mindre med et serielån er det ikke sikkert at det er det beste for deg.
Veldig ofte når man kjøper ny bolig får man en presset privatøkonomi, og derfor kan man ha bruk for litt mer pusterom. For noen vil det derfor være en god idé å betale litt mindre avdrag i starten for å være litt mer fri i hverdagen.
Tenk derfor over hvor mye du har kapasitet til å nedbetale på lånet hver måned uten at det kveler økonomien helt. Banken foreslår kanskje et serielån, nettopp fordi du på sikt betaler mindre rente, men du skal selv vurdere hva som er smartest for deg.
En mulighet er selvfølgelig å starte nedbetalingsperioden med et annuitetslån, og hvis du underveis får en bedre økonomi og kan håndtere høyere terminbeløp, kan du gå over til et serielån.
Hvordan spare 3 080,00 kr på lånet ditt
The price difference for a 10 000,00 kr loan in 90 days is 3 080,00 kr.
5. Få en lengre nedbetalingsperiode
Akkurat som det forrige punktet er dette heller ikke noe som er lønnsomt på sikt, men det kan gjøre hverdagen lettere for deg. Jo lenger nedbetalingsperiode du har, jo større vil rentekostnadene i teorien bli på sikt.
I en oppstartsfase hvor man kjøper bolig for første gang er det ofte mange utgifter over en kort periode. Mange velger eksempelvis å pusse opp. Utover det trenger mange av oss nye møbler, kanskje ny bil, osv.
I disse tilfellene kan en lengre nedbetalingsperiode være et godt alternativ i stedet for å ta dyre forbrukslån.
Du skal bare passe på at når du får litt mer rom økonomisk igjen burde du redusere nedbetalingstiden og betale høyere terminbeløp for å betale mindre på sikt.
6. Du kan få avdragsfritt lån
Dette er noe man skal være litt forsiktig med å gjøre. Avdragsfrihet er ikke noe man med sikkerhet får innvilget av banken.
Hvis du velger å søke om dette skal du være oppmerksom på at hvis du har lånt det du maksimalt kan av banken, er det ikke sikkert du kan justere opp lånet senere hvis du skulle ha bruk for det.
Bufferen vil være oppbrukt og derfor få du kanskje ikke innvilget en høyere sum selv om dette er ønskelig. Hvis lånet ditt overstiger 60 prosent av boligens verdi får du i følge boliglånsforskriften ikke innvilget avdragsfrihet.
Det finnes noen unntak for disse reglene som bankene kan gå med på, eksempelvis hvis det er en overgangsperiode hvor du kanskje går ned i lønn, eller trenger en periode for å bli kvitt faste kostnader.
7. Du kan be om å utsette betalingen
Hvis du går gjennom en periode hvor du virkelig har problemer med privatøkonomien kan du søke om betalingsutsettelse noen måneder. Det vil si at du i en kort periode verken betaler avdrag eller renter.
Det er sjeldent man får innvilget mer enn tre måneder, og terminbeløpene som skulle vært betalt i disse månedene vil du komme til å skulle betale senere. Disse vil gjerne «bakes» inn i de andre terminbeløpene.
På denne måten får du mulighet til å betale andre regninger, lån, inkasso, eller annet du virkelig trenger pengene til.
Her vil det være stor forskjell på hva bankene går med til, så hvis dette er noe du virkelig er nødt til i en kort periode må du selv sjekke med banken hva de er villige til å tilby. Lånekassen kan faktisk gi betalingsutsettelse i helt opp til 36 måneder til sammen.
8. Burde du binde renten?
Hvis du velger å binde renten vil det ikke nødvendigvis gi deg lavere rentekostnader.
Den største grunnen til å binde renten burde være å sikre privatøkonomien.
Hvis du binder renten vet du i hvert fall at renten ikke kommer til å bli høyere enn den bindingsrenten du har avtalt med banken.
Som tidligere nevnt er det rundt 420 000 nordmenn som mener de ikke klarer en renteøkning over 3 prosent. Hvis du er en av dem kan du vurdere å binde renten hvis det gjør at du er sikret en rente under 3 prosent.
Selv om det skulle vise seg om noen år at renten ikke øker, kan du i hvert fall slappe av og ikke være redd for at renten øker og du ikke er i stand til å betjene lånet.
9. Sist tips på listen: Lage din egen rentebuffer
En annet mulighet er å lage din egen fastrente. Akkurat som at banken har en fastrente, kan du lage din egen for deg selv. Vi kan også kalle det for din personlige rentebuffer.
Dette kan gjøres på følgende måte: du kan velge å beholde den flytende renten på lånet ditt, men du øker terminbeløpet tilsvarende en rente på f.eks. 4 prosent. Hvis du trenger hjelp til å finne terminbeløpet kan banken hjelpe deg.
Når du har funnet det har du to valg. Du kan enten la hele det nye terminbeløpet gå til nedbetaling av boliglånet, eller du kan fortsette å betale det faktiske terminbeløpet som normalt og sette inn bufferen på en sparekonto.
Her er et eksempel på hvordan dette kan foregå: hvis du har et annuitetslån på 3 millioner kroner, vil terminbeløpet ligge på 11 467 kr per måned. Hvis du selv øker renten til f.eks. 4,5 prosent, vil det nye terminbeløpet ligge på 15 201 kr per måned.
Forskjellen som tilsvarer 3733 kr per måned setter du inn på en sparekonto. Hvis renten faktisk skulle ende med å komme opp på 4,5 prosent, så har du en sparekonto du kan bruke til å nedbetale lånet.
Hvis renten aldri kommer helt dit opp vil du ha en sparekonto med ekstra penger etter noen år som kan brukes til noe annet.
Sammenlign og finn det beste lånet
Som du kan se er det flere måter å få lavere rente på lånet. Det viktigste er at du tenker deg om før du velger bank, og at du sammenligner tilbudene før du binder deg.
Financer.com har samlet långiverne for deg så du enkelt kan få et overblikk og sammenligne lånene. Les mer her:
