Slik bruker du budsjettkalkulatoren
Budsjettkalkulatoren over gjør jobben for deg. Du legger inn inntekten din og utgiftene dine, og med en gang ser du hva du sitter igjen med hver måned. Ingen regneark, ingen formler du må huske.
Fyll inn tallene dine, så får du et tydelig bilde av økonomien og hvor mye du kan sette av til sparing eller nedbetaling av gjeld.
Legg inn inntekten din
Skriv inn nettolønnen din, altså det som faktisk havner på konto etter skatt. Andre inntekter, som barnetrygd eller inntekt fra en sidejobb, legger du inn i feltene for andre inntekter.
Fyll inn faste utgifter
Dette er kostnader som er like hver måned: husleie eller boliglån, strøm, forsikring, mobil og faste abonnementer.
Legg til variable utgifter
Mat, transport, klær og det du bruker på fritid. Er du usikker, bruker du et snitt fra de siste par månedene.
Sett et sparemål
Bestem hvor mye du vil legge til side hver måned. Overskuddet kalkulatoren viser, forteller deg om det er rom for beløpet.
Les av resultatet
Nederst ser du hva du har igjen. Er tallet positivt, har du penger til overs. Er det negativt, bruker du mer enn du tjener, og da bør noe justeres.
Populære budsjettmetoder
Det finnes ikke én riktig måte å budsjettere på. Velg den som passer hverdagen din, og bruk kalkulatoren til å teste hvordan tallene fordeler seg.
50/30/20-regelen
En enkel tommelfingerregel der du deler nettoinntekten i tre: 50 % til nødvendige utgifter (bolig, mat, regninger), 30 % til ønsker (fritid, restaurant, det som er kjekt å ha) og 20 % til sparing og nedbetaling av gjeld.
Tjener du 42 000 kr i måneden, blir det 21 000 kr til det nødvendige, 12 600 kr til ønsker og 8 400 kr til sparing. Bor du dyrt, blir 50 % ofte for lite. Da justerer du prosentene så de passer din situasjon.
Nullbasert budsjett
Her gir du hver krone en oppgave til summen går i null. Inntekt minus alle utgifter, sparing og avdrag skal bli akkurat 0 kr. Det krever litt mer jobb, men du får full oversikt over hvor pengene tar veien. Passer godt hvis du føler at lønnen forsvinner uten at du helt vet hvor.
Regnestykket bak
Selve regnestykket er enkelt: inntekt minus utgifter er lik det du har igjen. Kalkulatoren legger sammen alle utgiftene dine, både faste og variable, og trekker dem fra inntekten.
Et eksempel: Du har 42 000 kr i nettolønn. Faste utgifter er boliglån på 14 000 kr, strøm 1 500 kr, forsikring 1 200 kr og abonnementer 800 kr, til sammen 17 500 kr. Variable utgifter er mat 6 000 kr, transport 2 500 kr og diverse 2 000 kr, til sammen 10 500 kr. Da bruker du 28 000 kr i måneden og sitter igjen med 14 000 kr. Det beløpet kan du fordele mellom sparing, buffer og nedbetaling av gjeld.
Tips for å få budsjettet til å holde
Bygg en buffer først. En uforutsett regning velter fort hele planen hvis du ikke har noe å gå på.
Automatiser sparingen. Sett opp et fast trekk til sparekonto samme dag som lønnen kommer, så slipper du å bestemme deg på nytt hver måned.
Gå gjennom abonnementene dine et par ganger i året. Strømmetjenester, treningsapper og forsikringer du ikke bruker spiser av budsjettet uten at du merker det.
Sammenlign rente og gebyrer hvis du har dyr gjeld. Refinansiering av forbrukslån eller kredittkort kan frigjøre penger hver måned.
Oppdater budsjettet når livet endrer seg. Ny jobb, flytting eller renteendring betyr at tallene må justeres.
Ofte stilte spørsmål
Hva er en budsjettkalkulator?
En budsjettkalkulator er et verktøy som setter inntekten og utgiftene dine opp mot hverandre, slik at du ser hvor mye du har igjen hver måned. Du fyller inn tallene dine, og kalkulatoren regner ut balansen. Det gjør det lettere å planlegge sparing og se hvor du kan kutte.
Skal jeg bruke brutto- eller nettolønn?
Bruk nettolønn, altså beløpet som havner på konto etter at skatten er trukket. Det er disse pengene du faktisk har å bruke. Bruttolønn gir et feil bilde, fordi skatten ikke er din å disponere.
Hvor mye bør jeg spare hver måned?
En vanlig anbefaling er rundt 10 til 20 % av inntekten, men det viktigste er at du sparer noe fast. Begynn med et beløp du klarer å holde, og øk det når du får bedre oversikt. En buffer på to til tre månedslønner er et godt første mål.
Hvor ofte bør jeg oppdatere budsjettet?
I starten bør du gå gjennom budsjettet en gang i måneden, så du ser om tallene stemmer med virkeligheten. Når du har funnet et mønster som holder, holder det å sjekke noen ganger i året eller når økonomien din endrer seg.
Er det trygt å legge inn tallene mine?
Ja. Kalkulatoren regner alt direkte i nettleseren din, og tallene lagres ikke. Du kan fylle inn og endre så mye du vil uten at noe sendes videre.
Personlig økonomi