Forsvarsaksjer er aksjer i selskaper som leverer våpen, ammunisjon, radarer, luftvern, militære kjøretøy, fly, sensorer og annen teknologi til forsvar og sikkerhet. Du kan kjøpe flere av dem fra Norge, men start med å undersøke selskapet, verdsettelsen og hvilken konto aksjen kan stå på. Et større forsvarsbudsjett er medvind for bransjen, ikke en garanti for at du tjener penger.
Et selskap kan få mange nye ordre og fortsatt bli en svak investering hvis prosjektene blir dyrere enn planlagt, produksjonen ikke holder tritt eller aksjekursen allerede bygger inn svært høy vekst. Derfor bør du lese regnskap og ordremeldinger, ikke bare nyheter om opprustning.
Etterspørselen er likevel reell. Norges forsvarsbudsjett er 180 milliarder kr i 2026 når støtten til Ukraina regnes med, og 112 milliarder kr uten denne støtten. Regjeringens foreslåtte opptrapping legger til 115 milliarder kr frem mot 2036 og sikter mot at kjerneforsvar skal utgjøre 3,5 prosent av BNP i 2035, uten Ukraina-støtten.
NATOs samlede mål på 5 prosent av BNP innen 2035 betyr ikke at hele beløpet skal brukes på våpen. Minst 3,5 prosent er satt av til kjerneforsvar, mens inntil 1,5 prosent kan gå til blant annet infrastruktur, beredskap, nettverk og forsvarsindustri. EU-landene brukte 418 milliarder euro på forsvar i 2025, 20 prosent mer enn året før. Av dette gikk 115 milliarder euro til materiellanskaffelser.
Er du ny i markedet, kan du først lese aksjer for nybegynnere. Da blir det enklere å skille et godt selskap fra en aksje som bare har en god historie.

